ISO - Følsomheten
I gamledager, før det digitale kameraet sin tid, ble det brukt filmruller til når man skulle fotografere
og ta bilder. Det fantes filmruller med forsjellige egenskaper; noen gav svart-hvit bilder og noen gav bilder med farge, noen var mer følsome for lys (høy ISO) og noen var mindre følsome (lav ISO. Dette med at filmene hadde ulik følsomhet for lys var en viktig faktor om man ville ta gode, tydelige bilder i gamledager. På en solrik sommerdag ville en film med høy følsomhet for lys (kombinert med en lav lukkertid) ikke gi noe særlig bra bilde -du ville mest sansynlig endt opp med et helt hvitt bilde eller et bilde hvor alt er forsterket og uklart, og dette fordi den følsome filmen ville "absorbert" alt sollyset og alt ville blitt forsterket. En film med liten følsomhet for lys ville derimot "absorbert" mindre lys, men ville fortsatt kunne gi et klart bilde.
og ta bilder. Det fantes filmruller med forsjellige egenskaper; noen gav svart-hvit bilder og noen gav bilder med farge, noen var mer følsome for lys (høy ISO) og noen var mindre følsome (lav ISO. Dette med at filmene hadde ulik følsomhet for lys var en viktig faktor om man ville ta gode, tydelige bilder i gamledager. På en solrik sommerdag ville en film med høy følsomhet for lys (kombinert med en lav lukkertid) ikke gi noe særlig bra bilde -du ville mest sansynlig endt opp med et helt hvitt bilde eller et bilde hvor alt er forsterket og uklart, og dette fordi den følsome filmen ville "absorbert" alt sollyset og alt ville blitt forsterket. En film med liten følsomhet for lys ville derimot "absorbert" mindre lys, men ville fortsatt kunne gi et klart bilde.
Når det var snakk om å ta bilder i dårlig belyste rom eller i en annen setting med lite tilgang til lys, var det best og bruke en film som var mer følsom for lys. Da ville filmen "absorbere" eller forsterke det lille lyset som var å forterke, og man kunne få et relativt greit bilde, men bare litt mer kornete.
I dag har det Digitale kameraet gitt oss mulighet til å forandre på følsomheten (ISO-verdien) slik det passer oss, eller så kan det automatisk velge den rette ISO-verdien som vil egne seg best basert på hvilken lysbesetning motivet har. På et digitalt kamera vil ISO-verdien vises i tall; lavere tall (f.eks 100-800) gir lav følsomhet for lys, høyere tall (alt over 1000) vil gi høy følsomhet for lys. I tillegg vil en lav ISO-verdi, med den tette lukkertiden, gi et mykere og klarere bilde med mindre støy. Et bilde tatt med høy ISO vil derimot gi et mer kornete bilde med mer støy. Fordelen med høy ISO er at man kan ta relativt gode bilder selv i mørke belysninger.
I dag har det Digitale kameraet gitt oss mulighet til å forandre på følsomheten (ISO-verdien) slik det passer oss, eller så kan det automatisk velge den rette ISO-verdien som vil egne seg best basert på hvilken lysbesetning motivet har. På et digitalt kamera vil ISO-verdien vises i tall; lavere tall (f.eks 100-800) gir lav følsomhet for lys, høyere tall (alt over 1000) vil gi høy følsomhet for lys. I tillegg vil en lav ISO-verdi, med den tette lukkertiden, gi et mykere og klarere bilde med mindre støy. Et bilde tatt med høy ISO vil derimot gi et mer kornete bilde med mer støy. Fordelen med høy ISO er at man kan ta relativt gode bilder selv i mørke belysninger.
Nedenfor har jeg valgt og legge til et bilde som viser den ISO-verdien som passer best til forskjellige belysninger og vær.
Jeg har i tillegg funnet linken til en video fra Sydney portraits som jeg syntes forklarer veldig bra hva ISO er for noe, og hvordan man bruker det: https://www.youtube.com/watch?v=mB4xLIz27ts
